Allerede i 1991 verserte det tanker og
ideer om hvordan man ønsket å bruke Lyngør Bedehus i
fremtiden. Det var blitt nedsatt et arbeidsutvalg på fem
personer som skulle se på muligheten av å utvide bruken
av bedehuset. Det var i første rekke et ønske om å gjøre
bedehuset om til et grendehus.
Ønsket om bruksendring må ses på
bakgrunn av den utviklingen bedehusene har hatt
generelt, og Lyngør Bedehus spesielt. Generelt sett har
man i de senere årene sett tendensen til at bedehusene
står tomme store deler av året. Amanuensis Jan Inge
Jensen ved Høgskolen i Agder har deltatt i et prosjekt i
regi av Discipling A Whole Nation (DAWN) som har
kartlagt virksomheten på bedehusene i Agder. Det blir
her fastslått at over halvparten av bedehusene er uten
åpne kristelige møter.
For Lyngør Bedehus` del har det de
siste årene vært liten religiøs virksomhet i huset, og i
1985 trakk det gamle bedehusstyret seg fra sine verv,
hvor bl.a ansvaret for religiøse møter og gudstjenester
var en del av deres arbeid. De var blitt for få og for
gamle til å fortsette. Et nytt styre ble valgt, men
disse påtok seg vervet fordi de så at bedehuset kunne
være velegnet som grendehus (Vårt Land, 4/1-95).
Samtidig som bedehuset har rommet
kristelige aktiviteter som gudstjenestene i påsken og i
jula, har det vært leid ut til en privat barnepark store
deler av året. Under Lyngørdagene har huset vært brukt
som utstillingslokale. Dette har gitt bedehuset noen
inntekter, men langt fra tilstrekkelig for å
vedlikeholde og modernisere huset. Ansvaret for
bedehuset ble derfor overtatt av Lyngør Vel. Siden 1988
har Lyngør Vel brukt ca. 12-15.000,- kroner hvert år på
å drive og vedlikeholde bedehuset. En omgjøring av huset
kunne gi flere sårt tiltrengte penger til den videre
driften av bedehuset.
I 1995 til 1996 ble det fortgang i
arbeidet med å omgjøre bedehuset til grendehus. Det
skulle vise seg at arbeidet med en slik bruksendring ble
mer komplisert enn man kanskje i utgangspunktet hadde
forestilt seg, og advokat ble satt på saken.
De gamle statuttene fra 1900 ble i
første omgang en hindring for en umiddelbar
bruksendring, og saken måtte utredes. Alle berørte
parter som slektninger og arvinger av de som bidro til å
oppføre huset, kirken, fylkesmannen i Aust-Agder, Lyngør
Vel, Lyngør Grunneierforening og Lyngørs befolkning,
fikk uttale seg i saken.
I hovedsak var problemene knyttet til
vigslingen av bedehuset, og hvorvidt det måtte devigsles
av kirken. Kirken uttalte således at det ikke fantes
noen formelle krav til devigsling av huset.
Videre står det i statuttene "at
bedehuset skal drives i den ånd der er vedtaget i
statutterne" og "dersom huset blir solgt eller ånden i
statutterne blive forandret skal det betales grundleie".
Det var spesielt dette punktet som advokat Ove Andersen
grep tak i, og i et notat av 3.mai 1995 gir han en
utredning av problemene.
Den 25.mars 1996 ble det innkalt til
møte angående fremtidig bruk av Lyngør Bedehus. På dette
møtet ble det stemt over en eventuell bruksendring av
bedehuset.
I følge bedehusets statutter kunne
følgende stemme over det fremsatte forslaget om
omgjøring av bedehuset til et grendehus:
"de mænd og kvinder i Lyngør, der
tilhører statskirken eller den evangelisk lutherske
frikirke og føre et ulastelig liv", samt "har fyldt sit
21de aar"
....."har bidraget til bedehusets
opførelse med mindst 5 – fem kroner"
....."eller i
nærmest foregaaende 3 –tre aar har betalt en aarlig
kontingent af mindst
1– en krone til
bedehusets veligeholdelse".
Ved avstemmingen gikk man bort i fra en
del av reglene for å stemme. For å kunne stemme i sakens
anledning, måtte man være fastboende, 21 år gammel og
medlem av statskirken eller frikirken. For at en
bruksendring kunne finne sted, ble det krevd ¾ flertall.
Med 49 stemmer for og 10 stemmer i mot, ble det vedtatt
å tillate flere typer arrangementer i bedehuset, bl.a.
med alkoholservering.
En forutsetning for en slik endring var
at religiøs virksomhet alltid skulle ha forrang ved
eventuelle kollisjoner av arrangementer.
Lyngør Vel har nå til hensikt å kjøpe
huset etter takst. Pengene som Velforeningen må ut med
skal gis til Ytre- og Indremisjonen etter at arvingene
har fått sitt. (Agderposten, 26/3-96).
I årsrapporten for 1997/98 står det
under punktet "bedehussaken" følgende: "Bedehussaken
gikk inn i avslutningsfasen før jul: Lyngør Vel har
kjøpt bedehuset, et arbeidsutvalg har nå overtatt
utviklingen av huset, som skal bli et flerbrukshus for
Lyngør. Et stort arbeid ligger foran oss, og vi håper at
huset skal bli til hygge og glede for alle, og en dag
fremstå som en "storstue" som alle kan ha glede av, og
være stolte av".
Etter at bruksendringen fant sted har
det vært avholdt 100-års jubileum for Sjømannsforeningen
der det ble servert hummer med alkoholholdig tilbehør.
Et damelag har brukt huset til en hyggekveld og hvor ost
og rødvin sto på menyen.
Høydepunktet foreløpig må vel sies å
være Arja Saijonmaas konsert holdt i bedehuset torsdag
den 18/3-99.
Nå står Lyngørs befolkning foran en ny
avstemming; hva skal det gamle bedehuset hete. Siden
huset nå har fått utvidet bruksområde, passer kanskje
ikke det gamle navnet så godt lenger. Men når sant skal
sies vil det nok ta en god stund før "bedehuset" som
navn og begrep forsvinner ut av både de fastboende og
alle sommergjestenes bevissthet.